Q.S Al-Fajr (اَلْفَجْر) - 30 Antall vers

وَالْفَجْرِۙ

wal-fajr(i).

Ved daggry,

وَلَيَالٍ عَشْرٍۙ

wa layālin ‘asyr(in).

i løpet av de ti nettene,

وَّالشَّفْعِ وَالْوَتْرِۙ

wasy-syaf‘i wal-watr(i).

av partall og oddeallall,

وَالَّيْلِ اِذَا يَسْرِۚ

wal-laili iżā yasr(i).

om natten når den går over.

هَلْ فِيْ ذٰلِكَ قَسَمٌ لِّذِيْ حِجْرٍۗ

hal fī żālika qasamul liżī ḥijr(in).

Er det en ed i dette (som er akseptabelt) for forstandige mennesker?

اَلَمْ تَرَ كَيْفَ فَعَلَ رَبُّكَ بِعَادٍۖ

alam tara kaifa fa‘ala rabbuka bi‘ād(in).

La du ikke (Muhammed) merke til hvordan din Herre handlet mot (ad) Ḥad?

اِرَمَ ذَاتِ الْعِمَادِۖ

irama żātil-‘imād(i).

(nemlig) innbyggerne i Iram (hovedstaden til 'Ad-folket) som har høye bygninger,

الَّتِيْ لَمْ يُخْلَقْ مِثْلُهَا فِى الْبِلَادِۖ

allatī lam yukhlaq miṡluhā fil-bilād(i).

som aldri har blitt bygget (en by) som den i andre land,

وَثَمُوْدَ الَّذِيْنَ جَابُوا الصَّخْرَ بِالْوَادِۖ

wa ṡamūdal-lażīna jābuṣ-ṣakhra bil-wād(i).

og (mot) samud-folket som hogger de store steinene i dalen,

وَفِرْعَوْنَ ذِى الْاَوْتَادِۖ

wa fir‘auna żil-autād(i).

og (mot) Fir'aun som hadde plugger (store bygninger),

الَّذِيْنَ طَغَوْا فِى الْبِلَادِۖ

allażīna ṭagau fil-bilād(i).

de som begår vilkårlighet i landet,

فَاَكْثَرُوْا فِيْهَا الْفَسَادَۖ

fa akṡarū fīhal-fasād(a).

så gjorde de mye skade i landet,

فَصَبَّ عَلَيْهِمْ رَبُّكَ سَوْطَ عَذَابٍۖ

fa ṣabba ‘alaihim rabbuka sauṭa ‘ażāb(in).

Derfor slo Herren dem med straffens svøpe,

اِنَّ رَبَّكَ لَبِالْمِرْصَادِۗ

inna rabbaka labil-mirṣād(i).

Sannelig, Herren din ser virkelig på.

فَاَمَّا الْاِنْسَانُ اِذَا مَا ابْتَلٰىهُ رَبُّهٗ فَاَكْرَمَهٗ وَنَعَّمَهٗۙ فَيَقُوْلُ رَبِّيْٓ اَكْرَمَنِۗ

fa ammal-insānu iżā mabtalāhu rabbuhū fa akramahū wa na‘‘amah(ū), fa yaqūlu rabbī akraman(i).

Når mennesket blir prøvd, æret og gitt det glede, sier Gud: «Min Gud har æret meg.»

وَاَمَّآ اِذَا مَا ابْتَلٰىهُ فَقَدَرَ عَلَيْهِ رِزْقَهٗ ەۙ فَيَقُوْلُ رَبِّيْٓ اَهَانَنِۚ

wa ammā iżā mabtalāhu fa qadara ‘alaihi rizqah(ū), fa yaqūlu rabbī ahānan(i).

Men hvis Gud setter ham på prøve og begrenser hans livsgrunnlag, sier han: «Min Herre har fornærmet meg.»

كَلَّا بَلْ لَّا تُكْرِمُوْنَ الْيَتِيْمَۙ

kallā bal lā tukrimūnal-yatīm(a).

Aldri! Du ærer ikke engang foreldreløse barn,

وَلَا تَحٰۤضُّوْنَ عَلٰى طَعَامِ الْمِسْكِيْنِۙ

wa lā taḥāḍḍūna ‘alā ṭa‘āmil-miskīn(i).

og dere oppmuntrer ikke hverandre til å gi mat til de fattige,

وَتَأْكُلُوْنَ التُّرَاثَ اَكْلًا لَّمًّاۙ

wa ta'kulūnat-turāṡa aklal lammā(n).

mens du forbruker arven ved å blande (halal og haram),

وَّتُحِبُّوْنَ الْمَالَ حُبًّا جَمًّاۗ

wa tuḥibbūnal-māla ḥubban jammā(n).

og du elsker rikdom med overflod av kjærlighet.

كَلَّآ اِذَا دُكَّتِ الْاَرْضُ دَكًّا دَكًّاۙ

kallā iżā dukkatil-arḍu dakkan dakkā(n).

Glem det! Hvis jorden rystes gjentatte ganger (kolliderer),

وَّجَاۤءَ رَبُّكَ وَالْمَلَكُ صَفًّا صَفًّاۚ

wa jā'a rabbuka wal-malaku ṣaffan ṣaffā(n).

og din Gud kom; og engler stilte seg opp i rekke,

وَجِايْۤءَ يَوْمَىِٕذٍۢ بِجَهَنَّمَۙ يَوْمَىِٕذٍ يَّتَذَكَّرُ الْاِنْسَانُ وَاَنّٰى لَهُ الذِّكْرٰىۗ

wa jī'a yauma'iżim bijahannam(a), yauma'iżiy yatażakkarul-insānu wa annā lahuż-żikrā.

og på den dagen skal helvete bli vist for ham; på den dagen skal mennesket være bevisst, men bevisstheten hans skal ikke være til noen nytte for ham.

يَقُوْلُ يٰلَيْتَنِيْ قَدَّمْتُ لِحَيَاتِيْۚ

yaqūlu yā laitanī qaddamtu liḥayātī.

Han sa: «Det ville være bedre om jeg først gjorde (dyd) i mitt liv.»

فَيَوْمَىِٕذٍ لَّا يُعَذِّبُ عَذَابَهٗٓ اَحَدٌ ۙ

fa yauma'iżil lā yu‘ażżibu ‘ażābahū aḥad(un).

Så på den dagen skal ingen bli straffet som Hans (rettferdige) straff,

وَّلَا يُوْثِقُ وَثَاقَهٗٓ اَحَدٌ ۗ

wa lā yūṡiqu waṡāqahū aḥad(un).

og ingen binder slik som Hans bånd.

يٰٓاَيَّتُهَا النَّفْسُ الْمُطْمَىِٕنَّةُۙ

yā ayyatuhan-nafsul-muṭma'innah(tu).

Å, fredfull sjel!

ارْجِعِيْٓ اِلٰى رَبِّكِ رَاضِيَةً مَّرْضِيَّةً ۚ

irji‘ī ilā rabbiki rāḍiyatam marḍiyyah(tan).

Vend tilbake til Herren din med et hjerte som er tilfreds og tilfreds med Ham.

فَادْخُلِيْ فِيْ عِبٰدِيْۙ

fadkhuli fī ‘ibādī.

Så tre inn i rekkene av mine tjenere,

وَادْخُلِيْ جَنَّتِيْ ࣖࣖ

wadkhulī jannatī.

og gå inn i min himmel.