Q.S An-Najm (اَلنَّجْم) - 62 Antall vers

وَالنَّجْمِ اِذَا هَوٰىۙ

wan-najmi iżā hawā.

Ved stjernene når de går ned,

مَا ضَلَّ صَاحِبُكُمْ وَمَا غَوٰىۚ

mā ḍalla ṣāḥibukum wa mā gawā.

din venn (Muhammed) er verken på villspor eller (også) feil,

وَمَا يَنْطِقُ عَنِ الْهَوٰى

wa mā yanṭiqu ‘anil-hawā.

og han taler ikke (Koranen) etter sine egne lyster.

اِنْ هُوَ اِلَّا وَحْيٌ يُّوْحٰىۙ

in huwa illā waḥyuy yūḥā.

Ingenting annet enn (Koranen) er en åpenbaring åpenbart (for ham),

عَلَّمَهٗ شَدِيْدُ الْقُوٰىۙ

‘allamahū syadīdul-quwā.

som ble lært ham av den svært mektige (Jibril),

ذُوْ مِرَّةٍۗ فَاسْتَوٰىۙ

Żū mirrah(tin), fastawā.

som har standhaftighet; så (Jibril) viste seg i sitt opprinnelige skikkelse (et godt og mektig skikkelse)

وَهُوَ بِالْاُفُقِ الْاَعْلٰىۗ

wa huwa bil-ufuqil-a‘lā.

Mens han er på den høye horisonten.

ثُمَّ دَنَا فَتَدَلّٰىۙ

Ṡumma danā fa tadallā.

Så kom han nærmere (til Muhammed), så kom han nærmere,

فَكَانَ قَابَ قَوْسَيْنِ اَوْ اَدْنٰىۚ

fa kāna qāba qausaini au adnā.

slik at avstanden er (omtrent) to buer eller nærmere (igjen).

فَاَوْحٰىٓ اِلٰى عَبْدِهٖ مَآ اَوْحٰىۗ

fa auḥā ilā ‘abdihī mā auḥā.

Så formidlet han til sin tjener (Muhammed) det Allah hadde åpenbart.

مَا كَذَبَ الْفُؤَادُ مَا رَاٰى

mā każabal-fu'ādu mā ra'ā.

Hjertet hans fornektet ikke det han hadde sett.

اَفَتُمٰرُوْنَهٗ عَلٰى مَا يَرٰى

afa tumārūnahū ‘alā mā yarā.

Så vil dere (polyteistene i Mekka) diskutere med ham om det han så?

وَلَقَدْ رَاٰهُ نَزْلَةً اُخْرٰىۙ

wa laqad ra'āhu nazlatan ukhrā.

Og sannelig hadde han (Muhammed) sett det (i sin opprinnelige form) en annen gang,

عِنْدَ سِدْرَةِ الْمُنْتَهٰى

‘inda sidratil-muntahā.

(nemlig) i Sidratul Muntaha,

عِنْدَهَا جَنَّةُ الْمَأْوٰىۗ

‘indahā jannatul-ma'wā.

i nærheten er et paradis for residens,

اِذْ يَغْشَى السِّدْرَةَ مَا يَغْشٰىۙ

iż yagsyas-sidrata mā yagsyā.

(Muhammed så Jibril) da Sidratil kastet opp og ble overveldet av noe som dekket ham,

مَا زَاغَ الْبَصَرُ وَمَا طَغٰى

mā zāgal-baṣaru wa mā ṭagā.

Hans (Muhammeds) syn avvek ikke fra det han så, og gikk heller ikke utover det.

لَقَدْ رَاٰى مِنْ اٰيٰتِ رَبِّهِ الْكُبْرٰى

laqad ra'ā min āyāti rabbihil-kubrā.

Sannelig, han har sett noen av de største tegnene fra sin Herre.

اَفَرَءَيْتُمُ اللّٰتَ وَالْعُزّٰى

afa ra'aitumul-lāta wal-‘uzzā.

Så er det rett av dere (polyteister) å betrakte (avguder) Al-Lata og Al-'Uzza,

وَمَنٰوةَ الثَّالِثَةَ الْاُخْرٰى

wa manātaṡ-ṡāliṡatal-ukhrā.

og Manat, den tredje (som er) senere (som Allahs datter).

اَلَكُمُ الذَّكَرُ وَلَهُ الْاُنْثٰى

alakumuż-żakaru wa lahul-unṡā.

Passer det for deg som er mann og for Ham som er kvinne?

تِلْكَ اِذًا قِسْمَةٌ ضِيْزٰى

tilka iżan qismatun ḍīzā.

Dette er absolutt en urettferdig fordeling.

اِنْ هِيَ اِلَّآ اَسْمَاۤءٌ سَمَّيْتُمُوْهَآ اَنْتُمْ وَاٰبَاۤؤُكُمْ مَّآ اَنْزَلَ اللّٰهُ بِهَا مِنْ سُلْطٰنٍۗ اِنْ يَّتَّبِعُوْنَ اِلَّا الظَّنَّ وَمَا تَهْوَى الْاَنْفُسُۚ وَلَقَدْ جَاۤءَهُمْ مِّنْ رَّبِّهِمُ الْهُدٰىۗ

in hiya illā asmā'un sammaitumūhā antum wa ābā'ukum mā anzalallāhu bihā min sulṭān(in), iy yattabi‘ūna illaẓ-ẓanna wa mā tahwal-anfus(u), wa laqad jā'ahum mir rabbihimul-hudā.

Dette er ikke annet enn navn som dere og deres forfedre har funnet på. Allah har ikke åpenbart noen autoritet for dem. De følger bare spekulasjoner og hva enn deres lyster begjærer. Men veiledning har sannelig kommet til dem fra Herren deres.

اَمْ لِلْاِنْسَانِ مَا تَمَنّٰىۖ

am lil-insāni mā tamannā.

Eller vil menneskene få alt de ønsker seg?

فَلِلّٰهِ الْاٰخِرَةُ وَالْاُوْلٰى ࣖ

fa lillāhil-ākhiratu wal-ūlā.

(Nei!) Så tilhører Allah livet i etterlivet og livet i denne verden.

۞ وَكَمْ مِّنْ مَّلَكٍ فِى السَّمٰوٰتِ لَا تُغْنِيْ شَفَاعَتُهُمْ شَيْـًٔا اِلَّا مِنْۢ بَعْدِ اَنْ يَّأْذَنَ اللّٰهُ لِمَنْ يَّشَاۤءُ وَيَرْضٰى

wa kam mim malakin fis-samāwāti lā tugnī syafā‘atuhum syai'an illā mim ba‘di ay ya'żanallāhu limay yasyā'u wa yarḍā.

Og hvor mange engler det enn finnes i himmelen, deres forbønn (hjelp) er til ingen nytte i det hele tatt, unntatt når Allah har tillatt (og bare) den Han vil og er tilfreds med.

اِنَّ الَّذِيْنَ لَا يُؤْمِنُوْنَ بِالْاٰخِرَةِ لَيُسَمُّوْنَ الْمَلٰۤىِٕكَةَ تَسْمِيَةَ الْاُنْثٰى

innal-lażīna lā yu'minūna bil-ākhirati layusammūnal-malā'ikata tasmiyatal-unṡā.

Ja, de som ikke tror på livet etter døden, de oppkaller englene etter kvinner.

وَمَا لَهُمْ بِهٖ مِنْ عِلْمٍۗ اِنْ يَّتَّبِعُوْنَ اِلَّا الظَّنَّ وَاِنَّ الظَّنَّ لَا يُغْنِيْ مِنَ الْحَقِّ شَيْـًٔاۚ

wa mā lahum bihī min ‘ilm(in), iy yattabi‘ūna illaẓ-ẓann(a), wa innaẓ-ẓanna lā yugnī minal-ḥaqqi syai'ā(n).

Og de har ingen kunnskap om det. De følger ikke annet enn antagelser, og faktisk har ikke disse antagelsene den minste fordel for sannheten.

فَاَعْرِضْ عَنْ مَّنْ تَوَلّٰىۙ عَنْ ذِكْرِنَا وَلَمْ يُرِدْ اِلَّا الْحَيٰوةَ الدُّنْيَاۗ

fa a‘riḍ ‘am man tawallā, ‘an żikrinā wa lam yurid illal-ḥayātad-dun-yā.

Så la (Muhammed) den som vender seg bort fra Vår advarsel, og han ønsker bare livet i denne verden.

ذٰلِكَ مَبْلَغُهُمْ مِّنَ الْعِلْمِۗ اِنَّ رَبَّكَ هُوَ اَعْلَمُ بِمَنْ ضَلَّ عَنْ سَبِيْلِهٖۙ وَهُوَ اَعْلَمُ بِمَنِ اهْتَدٰى

Żālika mablaguhum minal-‘ilm(i), inna rabbaka huwa a‘lamu biman ḍalla ‘an sabīlih(ī), wa huwa a‘lamu bimanihtadā.

Det er nivået av deres kunnskap. Sannelig, Herren din, Han vet best hvem som farer vill fra Hans vei, og Han vet også hvem som er veiledet.

وَلِلّٰهِ مَا فِى السَّمٰوٰتِ وَمَا فِى الْاَرْضِۗ لِيَجْزِيَ الَّذِيْنَ اَسَاۤءُوْا بِمَا عَمِلُوْا وَيَجْزِيَ الَّذِيْنَ اَحْسَنُوْا بِالْحُسْنٰىۚ

wa lillāhi mā fis-samāwāti wa mā fil-arḍ(i), liyajziyal-lażīna asā'ū bimā ‘amilū wa yajziyal-lażīna aḥsanū bil-ḥusnā.

Og Allah tilhører alt som er i himmelen og alt som er på jorden. (Derfor) vil Han belønne de som gjør ondt i henhold til det de har gjort, og Han vil belønne de som gjør godt med en bedre belønning (himmelen).

اَلَّذِيْنَ يَجْتَنِبُوْنَ كَبٰۤىِٕرَ الْاِثْمِ وَالْفَوَاحِشَ اِلَّا اللَّمَمَۙ اِنَّ رَبَّكَ وَاسِعُ الْمَغْفِرَةِۗ هُوَ اَعْلَمُ بِكُمْ اِذْ اَنْشَاَكُمْ مِّنَ الْاَرْضِ وَاِذْ اَنْتُمْ اَجِنَّةٌ فِيْ بُطُوْنِ اُمَّهٰتِكُمْۗ فَلَا تُزَكُّوْٓا اَنْفُسَكُمْۗ هُوَ اَعْلَمُ بِمَنِ اتَّقٰى ࣖ

allażīna yajtanibūna kabā'iral-iṡmi wal-fawāḥisya illal-lamam(a), inna rabbaka wāsi‘ul-magfirah(ti), huwa a‘lamu bikum iż ansya'akum minal-arḍi wa iż antum ajinnatun fī buṭūni ummahātikum, falā tuzakkū anfusakum, huwa a‘lamu bimanittaqā.

Nemlig) de som unngår store synder og uanstendighet, unntatt mindre synder. Sannelig, Herren deres er allomfattende i tilgivelse. Han kjenner dere fra den dagen Han skapte dere av støv, og fra den gang dere var fostre i deres mors liv. Så tilskriv ikke dere selv renhet. Han kjenner de fromme.

اَفَرَءَيْتَ الَّذِيْ تَوَلّٰىۙ

afa ra'aital-lażī tawallā.

Så ser du ikke folk som vender seg bort (fra Koranen)?

وَاَعْطٰى قَلِيْلًا وَّاَكْدٰى

wa a‘ṭā qalīlaw wa akdā.

og han gir litt (av det som ble lovet) og holder tilbake resten.

اَعِنْدَهٗ عِلْمُ الْغَيْبِ فَهُوَ يَرٰى

a‘indahū ‘ilmul-gaibi fahuwa yarā.

Har han kunnskap om det usynlige, slik at han kan se (det)?

اَمْ لَمْ يُنَبَّأْ بِمَا فِيْ صُحُفِ مُوْسٰى

am lam yunabba' bimā fī ṣuḥufi mūsā.

Eller har det ikke blitt fortalt (til ham) hva som står i (den hellige boken som ble åpenbart for) Moses?

وَاِبْرٰهِيْمَ الَّذِيْ وَفّٰىٓ ۙ

wa ibrāhīmal-lażī waffā.

Og (lakenene til) Abraham som alltid oppfyller løfter?

اَلَّا تَزِرُ وَازِرَةٌ وِّزْرَ اُخْرٰىۙ

allā taziru wāziratuw wizra ukhrā.

(nemlig) at en synder ikke vil bære andres synder,

وَاَنْ لَّيْسَ لِلْاِنْسَانِ اِلَّا مَا سَعٰىۙ

wa al laisa lil-insāni illā mā sa‘ā.

og den mannen får bare det han har jobbet for,

وَاَنَّ سَعْيَهٗ سَوْفَ يُرٰىۖ

wa anna sa‘yahū saufa yurā.

og sannelig vil hans anstrengelser bli vist (for ham),

ثُمَّ يُجْزٰىهُ الْجَزَاۤءَ الْاَوْفٰىۙ

Ṡumma yujzāhul-jazā'al-aufā.

så vil han bli belønnet med det mest perfekte svaret,

وَاَنَّ اِلٰى رَبِّكَ الْمُنْتَهٰىۙ

wa anna ilā rabbikal-muntahā.

og sannelig, for din Herre er slutten (på alle ting),

وَاَنَّهٗ هُوَ اَضْحَكَ وَاَبْكٰى

wa annahū huwa aḍḥaka wa abkā.

og sannelig er det Han som får folk til å le og gråte,

وَاَنَّهٗ هُوَ اَمَاتَ وَاَحْيَاۙ

wa annahū huwa amāta wa aḥyā.

og sannelig er det Han som forårsaker død og liv,

وَاَنَّهٗ خَلَقَ الزَّوْجَيْنِ الذَّكَرَ وَالْاُنْثٰىۙ

wa annahū khalaqaz-zaujainiż-żakara wal-unṡā.

og sannelig er det Han som skapte mann- og kvinneparet,

مِنْ نُّطْفَةٍ اِذَا تُمْنٰىۙ

min nuṭfatin iżā tumnā.

fra sæd, når det slippes ut,

وَاَنَّ عَلَيْهِ النَّشْاَةَ الْاُخْرٰىۙ

wa anna ‘alaihin nasy'atal-ukhrā.

og det er sannelig Han som bestemmer en annen skapelse (oppstandelse etter døden),

وَاَنَّهٗ هُوَ اَغْنٰى وَاَقْنٰىۙ

wa annahū huwa agnā wa aqnā.

og sannelig, Han er den som gir rikdom og tilstrekkelighet.

وَاَنَّهٗ هُوَ رَبُّ الشِّعْرٰىۙ

wa annahū huwa rabbusy-syi‘rā.

og sannelig er Han Herren over stjernene i Shi'ra

وَاَنَّهٗٓ اَهْلَكَ عَادًا ۨالْاُوْلٰىۙ

wa annahū ahlaka ‘ādanil-ūlā.

og det var sannelig Han som ødela folket for lenge siden,

وَثَمُوْدَا۟ فَمَآ اَبْقٰىۙ

wa ṡamūda famā abqā.

og Samuds folk, Han lot ikke en eneste (i live) være igjen,

وَقَوْمَ نُوْحٍ مِّنْ قَبْلُۗ اِنَّهُمْ كَانُوْا هُمْ اَظْلَمَ وَاَطْغٰىۗ

wa qauma nūḥim min qabl(u), innahum kānū hum aẓlama wa aṭgā.

og (også) Noahs folk før det. Sannelig, de er det mest urettferdige og mest ulydige folket.

وَالْمُؤْتَفِكَةَ اَهْوٰىۙ

wal-mu'tafikata ahwā.

Og vindstormen ødela (landet til Luts folk),

فَغَشّٰىهَا مَا غَشّٰىۚ

fa gasysyāhā mā gasysyā.

så dekket han landet (som straff) med (rusket) som falt på det.

فَبِاَيِّ اٰلَاۤءِ رَبِّكَ تَتَمَارٰى

fa bi'ayyi ālā'i rabbika tatamārā.

Så hvilke av din Herres velsignelser tviler du fortsatt på?

هٰذَا نَذِيْرٌ مِّنَ النُّذُرِ الْاُوْلٰى

hāżā nażīrum minan-nużuril-ūlā.

Denne (Muhammed) er en av advarerne blant advarerne som har kommet før.

اَزِفَتِ الْاٰزِفَةُ ۚ

azifatil-āzifah(tu).

Den nære (dommedagen) er kommet nærmere.

لَيْسَ لَهَا مِنْ دُوْنِ اللّٰهِ كَاشِفَةٌ ۗ

laisa lahā min dūnillāhi kāsyifah(tun).

Ingen vil kunne åpenbare (hendelsen av den dagen) utenom Allah.

اَفَمِنْ هٰذَا الْحَدِيْثِ تَعْجَبُوْنَۙ

afamin hāżal-ḥadīṡi ta‘jabūn(a).

Så er du overrasket over denne nyheten?

وَتَضْحَكُوْنَ وَلَا تَبْكُوْنَۙ

wa taḍḥakūna wa lā tabkūn(a).

og du ler og ikke gråter,

وَاَنْتُمْ سٰمِدُوْنَ

wa antum sāmidūn(a).

mens du ikke følger med (på det).

فَاسْجُدُوْا لِلّٰهِ وَاعْبُدُوْا ࣖ ۩

fasjudū lillāhi wa‘budū.

Så bøy dere ned for Allah og tilbe (Ham).