Q.S Abasa (عَبَسَ) - 42 Antall vers

عَبَسَ وَتَوَلّٰىٓۙ

‘abasa wa tawallā.

Han (Muhammed) hadde et surt ansikt og snudde seg bort,

اَنْ جَاۤءَهُ الْاَعْمٰىۗ

an jā'ahul-a‘mā.

fordi en blind mann hadde kommet til ham (Abdullah bin Ummi Maktum).

وَمَا يُدْرِيْكَ لَعَلَّهٗ يَزَّكّٰىٓۙ

wa mā yudrīka la‘allahū yazzakkā.

Og vet du (Muhammed) at han kanskje vil rense seg (fra synd),

اَوْ يَذَّكَّرُ فَتَنْفَعَهُ الذِّكْرٰىۗ

au yażżakkaru fatanfa‘ahuż-żikrā.

eller ønsker han å motta undervisning som vil være til nytte for ham?

اَمَّا مَنِ اسْتَغْنٰىۙ

ammā manistagnā.

Når det gjelder de som føler at de er tilstrekkelige (Quraysh-dignitarene),

فَاَنْتَ لَهٗ تَصَدّٰىۗ

fa anta lahū taṣaddā.

så gir du (Muhammed) oppmerksomhet til ham,

وَمَا عَلَيْكَ اَلَّا يَزَّكّٰىۗ

wa mā ‘alaika allā yazzakkā.

mens det ikke er noen (skyld) på deg hvis han ikke renser seg (tror).

وَاَمَّا مَنْ جَاۤءَكَ يَسْعٰىۙ

wa ammā man jā'aka yas‘ā.

Og de som kommer til deg i hast (for å motta veiledning),

وَهُوَ يَخْشٰىۙ

wa huwa yakhsyā.

mens han er redd (for Allah),

فَاَنْتَ عَنْهُ تَلَهّٰىۚ

fa anta ‘anhu talahhā.

du (Muhammed) ignorerer det til og med.

كَلَّآ اِنَّهَا تَذْكِرَةٌ ۚ

kallā innahā tażkirah(tun).

Gjør aldri det! Sannelig, (Allahs lære) er en påminnelse,

فَمَنْ شَاۤءَ ذَكَرَهٗ ۘ

faman syā'a żakarah(ū).

Så den som ønsker det, vil absolutt legge merke til det,

فِيْ صُحُفٍ مُّكَرَّمَةٍۙ

fī ṣuḥufim mukarrmah(tin).

i de glorifiserte bøkene (for Allahs øyne),

مَّرْفُوْعَةٍ مُّطَهَّرَةٍ ۢ ۙ

marfū‘atim muṭahharah(tin).

opphøyet (og) helliggjort,

بِاَيْدِيْ سَفَرَةٍۙ

bi'aidī safarah(tin).

i hendene på budbringerne (englene),

كِرَامٍۢ بَرَرَةٍۗ

kirāmim bararah(tin).

den edle og hengivne.

قُتِلَ الْاِنْسَانُ مَآ اَكْفَرَهٗۗ

qutilal-insānu mā akfarah(ū).

Ve mennesket! Så utakknemlig han er!

مِنْ اَيِّ شَيْءٍ خَلَقَهٗۗ

min ayyi syai'in khalaqah(ū).

Hva skapte Han (Allah) det fra?

مِنْ نُّطْفَةٍۗ خَلَقَهٗ فَقَدَّرَهٗۗ

min nuṭfah(tin), khalaqahū fa qaddarah(ū).

Fra en dråpe sæd skapte Han det og bestemte det deretter.

ثُمَّ السَّبِيْلَ يَسَّرَهٗۙ

Ṡummas-sabīla yassarah(ū).

Så gjør Han veien enkel,

ثُمَّ اَمَاتَهٗ فَاَقْبَرَهٗۙ

Ṡumma amātahū fa aqbarah(ū).

så drepte han ham og begravde ham,

ثُمَّ اِذَا شَاۤءَ اَنْشَرَهٗۗ

Ṡumma iżā syā'a ansyarah(ū).

så, om Han vil, oppreiser Han ham igjen.

كَلَّا لَمَّا يَقْضِ مَآ اَمَرَهٗۗ

kallā lammā yaqḍi mā amarah(ū).

Aldri (slik)! Han (mennesket) har ikke utført det Han (Allah) befalte ham å gjøre.

فَلْيَنْظُرِ الْاِنْسَانُ اِلٰى طَعَامِهٖٓ ۙ

falyanẓuril-insānu ilā ṭa‘āmih(ī).

Så mennesker bør være oppmerksomme på maten sin.

اَنَّا صَبَبْنَا الْمَاۤءَ صَبًّاۙ

annā ṣababnal-mā'a ṣabbā(n).

Vi er de som har utøst rikelig med vann (fra himmelen),

ثُمَّ شَقَقْنَا الْاَرْضَ شَقًّاۙ

Ṡumma syaqaqnal-arḍa syaqqā(n).

så delte Vi jorden så godt vi kunne,

فَاَنْۢبَتْنَا فِيْهَا حَبًّاۙ

fa'ambatnā fīhā ḥabbā(n).

så dyrket vi korn der,

وَّعِنَبًا وَّقَضْبًاۙ

wa ‘inabaw wa qaḍbā(n).

og vin og grønnsaker,

وَّزَيْتُوْنًا وَّنَخْلًاۙ

wa zaitūnaw wa nakhlā(n).

og oliven og daddelpalmer,

وَّحَدَاۤىِٕقَ غُلْبًا

wa ḥadā'iqa gulbā(n).

og skyggefulle hager,

وَفَاكِهَةً وَّاَبًّا

wa fākihataw wa abbā(n).

og frukt og gress.

مَتَاعًا لَّكُمْ وَلِاَنْعَامِكُمْۗ

matā‘al lakum wa li'an‘āmikum.

(Alt det) er til din glede og for buskapen din.

فَاِذَا جَاۤءَتِ الصَّاۤخَّةُ ۖ

fa iżā jā'atiṣ-ṣākhkhah(tu).

Så når en øredøvende lyd kommer (det andre trompetstøtet),

يَوْمَ يَفِرُّ الْمَرْءُ مِنْ اَخِيْهِۙ

yauma yafirrul-mar'u min akhīh(i).

På den dagen skal en mann flykte fra sin bror,

وَاُمِّهٖ وَاَبِيْهِۙ

wa ummihī wa abīh(i).

og fra sin mor og far,

وَصَاحِبَتِهٖ وَبَنِيْهِۗ

wa ṣāḥibatihī wa banīh(i).

og fra kona og barna hans.

لِكُلِّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ يَوْمَىِٕذٍ شَأْنٌ يُّغْنِيْهِۗ

likullimri'im minhum yauma'iżin sya'nuy yugnīh(i).

Hver og en av dem hadde ting å holde seg opptatt med den dagen.

وُجُوْهٌ يَّوْمَىِٕذٍ مُّسْفِرَةٌۙ

wujūhuy yauma'iżim musfirah(tun).

Den dagen var det strålende ansikter,

ضَاحِكَةٌ مُّسْتَبْشِرَةٌ ۚ

Ḍāḥikatum mustabsyirah(tun).

ler og har det gøy,

وَوُجُوْهٌ يَّوْمَىِٕذٍ عَلَيْهَا غَبَرَةٌۙ

wa wujūhuy yauma'iżin ‘alaihā gabarah(tun).

og på den dagen skal ansiktene være dekket av støv (mørke),

تَرْهَقُهَا قَتَرَةٌ ۗ

tarhaquhā qatarah(tun).

dekket av mørke (rammet av ydmykelse og nød).

اُولٰۤىِٕكَ هُمُ الْكَفَرَةُ الْفَجَرَةُ ࣖ

ulā'ika humul-kafaratul-fajarah(tu).

De er de ulydige vantro.