Q.S Al-Qiyamah (اَلْقِيَامَة) - 40 Antall vers

لَآ اُقْسِمُ بِيَوْمِ الْقِيٰمَةِۙ

lā uqsimu biyaumil-qiyāmah(ti).

Jeg sverger ved dommedag,

وَلَآ اُقْسِمُ بِالنَّفْسِ اللَّوَّامَةِ

wa lā uqsimu bin nafsil-lawwāmah(ti).

og jeg sverger ved sjelen som alltid angrer (på seg selv).

اَيَحْسَبُ الْاِنْسَانُ اَلَّنْ نَّجْمَعَ عِظَامَهٗ ۗ

ayaḥsabul-insānu allan najma‘a ‘iẓāmah(ū).

Tror mennesket at Vi ikke vil samle hans bein?

بَلٰى قٰدِرِيْنَ عَلٰٓى اَنْ نُّسَوِّيَ بَنَانَهٗ

balā qādirīna ‘alā an nusawwiya banānah(ū).

(Til og med) Vi klarte å sette fingrene hans sammen perfekt igjen.

بَلْ يُرِيْدُ الْاِنْسَانُ لِيَفْجُرَ اَمَامَهٗۚ

bal yurīdul-insānu liyafjura amāmah(ū).

Men mennesker ønsker å begå synder kontinuerlig.

يَسْـَٔلُ اَيَّانَ يَوْمُ الْقِيٰمَةِۗ

yas'alu ayyāna yaumul-qiyāmah(ti).

Han spurte: «Når vil dommedag komme?»

فَاِذَا بَرِقَ الْبَصَرُۙ

fa iżā bariqal-baṣar(u).

Så når øynene dine utvides (frykt),

وَخَسَفَ الْقَمَرُۙ

wa khasafal-qamar(u).

og månen har mistet lyset sitt,

وَجُمِعَ الشَّمْسُ وَالْقَمَرُۙ

wa jumi‘asy-syamsu wal-qamar(u).

så samlet solen og månen seg,

يَقُوْلُ الْاِنْسَانُ يَوْمَىِٕذٍ اَيْنَ الْمَفَرُّۚ

yaqūlul-insānu yauma'iżin ainal-mafarr(u).

Den dagen vil folk si: «Hvor kan jeg flykte?»

كَلَّا لَا وَزَرَۗ

kallā lā wazar(a).

Nei! Det er ikke noe ly!

اِلٰى رَبِّكَ يَوْمَىِٕذِ ِۨالْمُسْتَقَرُّۗ

ilā rabbika yauma'iżinil-mustaqarr(u).

Bare til din Herre skal du vende om på den dagen.

يُنَبَّؤُا الْاِنْسَانُ يَوْمَىِٕذٍۢ بِمَا قَدَّمَ وَاَخَّرَۗ

yunabba'ul-insānu yauma'iżim bimā qaddama wa akhkhar(a).

Den dagen skal folk få vite hva de har gjort og hva de har forsømt.

بَلِ الْاِنْسَانُ عَلٰى نَفْسِهٖ بَصِيْرَةٌۙ

balil-insānu ‘alā nafsihī baṣīrah(tun).

Selv mennesker er vitner til seg selv,

وَّلَوْ اَلْقٰى مَعَاذِيْرَهٗۗ

wa lau alqā ma‘āżīrah(ū).

og selv om han la frem sine grunner.

لَا تُحَرِّكْ بِهٖ لِسَانَكَ لِتَعْجَلَ بِهٖۗ

lā tuḥarrik bihī lisānaka lita‘jala bih(ī).

Ikke rør (Muhammed) tungen din (for å lese Koranen), for du vil raskt (mestre) den.

اِنَّ عَلَيْنَا جَمْعَهٗ وَقُرْاٰنَهٗ ۚ

inna ‘alainā jam‘ahū wa qur'ānah(ū).

Sannelig, Vi vil samle det (i ditt favn) og resitere det.

فَاِذَا قَرَأْنٰهُ فَاتَّبِعْ قُرْاٰنَهٗ ۚ

fa iżā qara'nāhu fattabi‘ qur'ānah(ū).

Når vi er ferdige med å lese den, fortsett lesingen.

ثُمَّ اِنَّ عَلَيْنَا بَيَانَهٗ ۗ

Ṡumma inna ‘alainā bayānah(ū).

Da vil vi sannelig forklare det.

كَلَّا بَلْ تُحِبُّوْنَ الْعَاجِلَةَۙ

kallā bal tuḥibbūnal-‘ājilah(ta).

Nei! Selv du elsker verdens liv,

وَتَذَرُوْنَ الْاٰخِرَةَۗ

wa tażarūnal-‘ākhirah(ta).

og ignorere (livet i) etterlivet.

وُجُوْهٌ يَّوْمَىِٕذٍ نَّاضِرَةٌۙ

wujūhuy yauma'iżin nāḍirah(tun).

Ansiktene (til de troende) vil stråle på den dagen,

اِلٰى رَبِّهَا نَاظِرَةٌ ۚ

ilā rabbihā nāẓirah(tun).

ser på sin Gud.

وَوُجُوْهٌ يَّوْمَىِٕذٍۢ بَاسِرَةٌۙ

wa wujūhuy yauma'iżim bāsirah(tun).

Og ansiktene (til de vantro) på den dagen vil være dystre,

تَظُنُّ اَنْ يُّفْعَلَ بِهَا فَاقِرَةٌ ۗ

taẓunnu ay yuf‘ala bihā fāqirah(tun).

De var sikre på at en forferdelig ulykke ville ramme ham.

كَلَّآ اِذَا بَلَغَتِ التَّرَاقِيَۙ

kallā iżā balagatit-tarāqiy(a).

Nei! Når (livet) har nådd halsen,

وَقِيْلَ مَنْ ۜرَاقٍۙ

wa qīla man…rāq(in).

og det ble sagt (til ham): «Hvem kan helbrede?»

وَّظَنَّ اَنَّهُ الْفِرَاقُۙ

wa ẓanna annahul-firāq(u).

Og han var sikker på at det var på tide å si farvel (til verden),

وَالْتَفَّتِ السَّاقُ بِالسَّاقِۙ

waltaffatis-sāqu bis-sāq(i).

og koble kalven (venstre) med kalven (høyre),

اِلٰى رَبِّكَ يَوْمَىِٕذِ ِۨالْمَسَاقُ ۗ ࣖ

ilā rabbika yauma'iżinil-masāq(u).

til din Herre på den dagen skal du bli forvist.

فَلَا صَدَّقَ وَلَا صَلّٰىۙ

falā ṣaddaqa wa lā ṣallā.

Fordi han (tidligere) ikke ville bekrefte (Koranen og Sendebudet) og ikke ville utføre bønner,

وَلٰكِنْ كَذَّبَ وَتَوَلّٰىۙ

wa lākin każżaba wa tawallā.

men i stedet løy han (Sendebudet) og vendte seg bort (fra sannheten),

ثُمَّ ذَهَبَ اِلٰٓى اَهْلِهٖ يَتَمَطّٰىۗ

Ṡumma żahaba ilā ahlihī yatamaṭṭā.

så dro han stolt til familien sin.

اَوْلٰى لَكَ فَاَوْلٰىۙ

aulā laka fa'aulā.

Ve dere! Så ve dere!

ثُمَّ اَوْلٰى لَكَ فَاَوْلٰىۗ

Ṡumma aulā laka fa'aulā.

Ve dere igjen! Ve dere!

اَيَحْسَبُ الْاِنْسَانُ اَنْ يُّتْرَكَ سُدًىۗ

ayaḥsabul-insānu ay yutraka sudā(n).

Tror mennesker at de vil bli overlatt til seg selv (uten ansvarlighet)?

اَلَمْ يَكُ نُطْفَةً مِّنْ مَّنِيٍّ يُّمْنٰى

alam yaku nuṭfatam mim maniyyiy yumnā.

Var han ikke opprinnelig bare en sæddråpe som ble utgytt (inn i livmoren),

ثُمَّ كَانَ عَلَقَةً فَخَلَقَ فَسَوّٰىۙ

Ṡumma kāna ‘alaqatan fa khalaqa fa sawwā.

så ble (sæden) noe som fester seg, så skapte Allah den og perfeksjonerte den,

فَجَعَلَ مِنْهُ الزَّوْجَيْنِ الذَّكَرَ وَالْاُنْثٰىۗ

fa ja‘ala minhuz-zaujainiż-żakara wal-unṡā.

så skapte Han et par av det, et mannlig og et kvinnelig.

اَلَيْسَ ذٰلِكَ بِقٰدِرٍ عَلٰٓى اَنْ يُّحْيِ َۧ الْمَوْتٰى ࣖ

alaisa żālika biqādirin ‘alā ay yuḥyiyal-mautā.

Har ikke (Gud som gjør det) en slik makt (også) til å vekke de døde til liv?