Q.S Al-Inshiqaq (اَلْإِنْشِقَاق) - 25 Antall vers

اِذَا السَّمَاۤءُ انْشَقَّتْۙ

iżas-samā'unsyaqqat.

Når himmelen sprekker,

وَاَذِنَتْ لِرَبِّهَا وَحُقَّتْۙ

wa ażinat lirabbihā wa ḥuqqat.

og adlyde sin Herre, og bør være lydig,

وَاِذَا الْاَرْضُ مُدَّتْۙ

wa iẓal-arḍu muddat.

og når jorden er jevnet ut,

وَاَلْقَتْ مَا فِيْهَا وَتَخَلَّتْۙ

wa alqat mā fīhā wa takhallat.

og spyttet ut det som var inni, og det ble tomt,

وَاَذِنَتْ لِرَبِّهَا وَحُقَّتْۗ

wa ażinat lirabbihā wa ḥuqqat.

og adlyde sin Herre, og bør adlyde.

يٰٓاَيُّهَا الْاِنْسَانُ اِنَّكَ كَادِحٌ اِلٰى رَبِّكَ كَدْحًا فَمُلٰقِيْهِۚ

yā ayyuhal-insānu innaka kādiḥun ilā rabbika kadḥan fa mulāqīh(i).

Å folk! Sannelig, dere har arbeidet hardt for deres Herre, og så skal dere møte Ham.

فَاَمَّا مَنْ اُوْتِيَ كِتٰبَهٗ بِيَمِيْنِهٖۙ

fa ammā man ūtiya kitābahū biyamīnih(ī).

Når det gjelder den personen hvis opptegnelse er gitt fra hans rett,

فَسَوْفَ يُحَاسَبُ حِسَابًا يَّسِيْرًاۙ

fa saufa yuḥāsabu ḥisābay yasīrā(n).

så vil han bli undersøkt med en enkel undersøkelse,

وَّيَنْقَلِبُ اِلٰٓى اَهْلِهٖ مَسْرُوْرًاۗ

wa yanqalibu ilā ahlihī masrūrā(n).

og han vil vende lykkelig tilbake til familien sin (som begge er troende).

وَاَمَّا مَنْ اُوْتِيَ كِتٰبَهٗ وَرَاۤءَ ظَهْرِهٖۙ

wa ammā man ūtiya kitābahū warā'a ẓahrih(ī).

Og når det gjelder personen hvis notater er gitt bakfra,

فَسَوْفَ يَدْعُوْا ثُبُوْرًاۙ

fa saufa yad‘ū ṡubūrā(n).

så skal han rope: «Ve meg!»

وَّيَصْلٰى سَعِيْرًاۗ

wa yaṣlā sa‘īrā(n).

Og han skal gå inn i den brennende ild (helvete).

اِنَّهٗ كَانَ فِيْٓ اَهْلِهٖ مَسْرُوْرًاۗ

innahū kāna fī ahlihī masrūrā(n).

Sannelig, han pleide (i verden) å glede seg blant familien sin (som begge var vantro).

اِنَّهٗ ظَنَّ اَنْ لَّنْ يَّحُوْرَ ۛ

innahū ẓanna allay yaḥūr(a).

Sannelig, han trodde at han ikke ville vende tilbake (til sin Herre).

بَلٰىۛ اِنَّ رَبَّهٗ كَانَ بِهٖ بَصِيْرًاۗ

balā, inna rabbahū kāna bihī baṣīrā(n).

Ikke slik, hans Herre ser ham sannelig alltid.

فَلَآ اُقْسِمُ بِالشَّفَقِۙ

falā uqsimu bisy-syafaq(i).

Så jeg sverger ved det røde lyset i skumringen,

وَالَّيْلِ وَمَا وَسَقَۙ

wal-laili wa mā wasaq(a).

om natten og hva den dekker,

وَالْقَمَرِ اِذَا اتَّسَقَۙ

wal-qamari iżattasaq(a).

ved månen når den blir full,

لَتَرْكَبُنَّ طَبَقًا عَنْ طَبَقٍۗ

latarkabunna ṭabaqan ‘an ṭabaq(in).

Du vil virkelig gå gjennom trinn for trinn (i livet).

فَمَا لَهُمْ لَا يُؤْمِنُوْنَۙ

famā lahum lā yu'minūn(a).

Så hvorfor vil de ikke tro?

وَاِذَا قُرِئَ عَلَيْهِمُ الْقُرْاٰنُ لَا يَسْجُدُوْنَ ۗ ۩

wa iżā quri'a ‘alaihimul-qur'ānu lā yasjudūn(a).

Og når Koranen blir resitert for dem, faller de ikke ned,

بَلِ الَّذِيْنَ كَفَرُوْا يُكَذِّبُوْنَۖ

balil-lażīna kafarū yukażżibūn(a).

selv de vantro benekter det.

وَاللّٰهُ اَعْلَمُ بِمَا يُوْعُوْنَۖ

wallāhu a‘lamu bimā yū‘ūn(a).

Og Allah vet best hva de skjuler (i sine hjerter).

فَبَشِّرْهُمْ بِعَذَابٍ اَلِيْمٍۙ

fa basysyirhum bi‘ażābin alīm(in).

Så formidl til dem (trusselen om) smertefull straff,

اِلَّا الَّذِيْنَ اٰمَنُوْا وَعَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ لَهُمْ اَجْرٌ غَيْرُ مَمْنُوْنٍ ࣖ

illal-lażīna āmanū wa ‘amiluṣ-ṣāliḥāti lahum ajrun gairu mamnūn(in).

unntatt de som tror og gjør gode gjerninger, de vil motta uendelige belønninger.