Q.S Al-Hijr (اَلْحِجْر) - 99 Antall vers

الۤرٰ ۗتِلْكَ اٰيٰتُ الْكِتٰبِ وَقُرْاٰنٍ مُّبِيْنٍ ۔

alif lām rā, tilka āyātul-kitābi wa qur'ānim mubīn(in).

Alif Lam Ra. (Denne surahen) er (noen av) versene fra den (perfekte) boken, nemlig (versene fra) Koranen som gir forklaring.

رُبَمَا يَوَدُّ الَّذِيْنَ كَفَرُوْا لَوْ كَانُوْا مُسْلِمِيْنَ

rubamā yawaddul-lażīna kafarū lau kānū muslimīn(a).

Vantro ønsker noen ganger (senere i etterlivet) at de tidligere (i denne verden) hadde blitt muslimer.

ذَرْهُمْ يَأْكُلُوْا وَيَتَمَتَّعُوْا وَيُلْهِهِمُ الْاَمَلُ فَسَوْفَ يَعْلَمُوْنَ

Żarhum ya'kulū wa yatamatta‘ū wa yulhihimul-amalu fa saufa ya‘lamūn(a).

La dem (i denne verden) spise og ha det gøy og bli distrahert av sine (tomme) drømmer, senere vil de vite (konsekvensene av sine handlinger).

وَمَآ اَهْلَكْنَا مِنْ قَرْيَةٍ اِلَّا وَلَهَا كِتَابٌ مَّعْلُوْمٌ

wa mā ahlaknā min qaryatin illā wa lahā kitābum ma‘lūm(un).

Og Vi ødelegger ikke en by uten at det er fastsatt et visst mål for den.

مَا تَسْبِقُ مِنْ اُمَّةٍ اَجَلَهَا وَمَا يَسْتَأْخِرُوْنَ

mā tasbiqu min ummatin ajalahā wa mā yasta'khirūn(a).

Det finnes ikke noe folk som kan komme sin død forut, og som ikke (også) kan be om (dens) utsettelse.

وَقَالُوْا يٰٓاَيُّهَا الَّذِيْ نُزِّلَ عَلَيْهِ الذِّكْرُ اِنَّكَ لَمَجْنُوْنٌ ۗ

wa qālū yā ayyuhal-lażī nuzzila ‘alaihiż-żikru innaka lamajnūn(un).

Og de sa: «Du mann som Koranen ble åpenbart for, du (Muhammed) er sannelig en galning.»

لَوْمَا تَأْتِيْنَا بِالْمَلٰۤىِٕكَةِ اِنْ كُنْتَ مِنَ الصّٰدِقِيْنَ

lau mā ta'tīnā bil-malā'ikati in kunta minaṣ-ṣādiqīn(a).

Hvorfor tok du ikke med deg en engel til oss, hvis du er en av de rettferdige?

مَا نُنَزِّلُ الْمَلٰۤىِٕكَةَ اِلَّا بِالْحَقِّ وَمَا كَانُوْٓا اِذًا مُّنْظَرِيْنَ

mā nunazzilul-malā'ikata illā bil-ḥaqqi wa mā kānū iżam munẓarīn(a).

Vi sendte ikke ned englene uten sannheten (for å bringe straff), og de fikk ikke utsettelse på den tiden.

اِنَّا نَحْنُ نَزَّلْنَا الذِّكْرَ وَاِنَّا لَهٗ لَحٰفِظُوْنَ

innā naḥnu nazzalnaż-żikra wa innā lahū laḥāfiẓūn(a).

Sannelig, det er Vi som har åpenbart Koranen, og Vi bevarer den.

وَلَقَدْ اَرْسَلْنَا مِنْ قَبْلِكَ فِيْ شِيَعِ الْاَوَّلِيْنَ

wa laqad arsalnā min qablika fī syiya‘il-awwalīn(a).

Og sannelig, Vi har sendt (flere sendebud) før deg (Muhammed) til de tidligere folkeslagene.

وَمَا يَأْتِيْهِمْ مِّنْ رَّسُوْلٍ اِلَّا كَانُوْا بِهٖ يَسْتَهْزِءُوْنَ

wa mā ya'tīhim mir rasūlin illā kānū bihī yastahzi'ūn(a).

Og hver gang et sendebud kom til dem, gjorde de narr av ham.

كَذٰلِكَ نَسْلُكُهٗ فِيْ قُلُوْبِ الْمُجْرِمِيْنَۙ

każālika naslukuhū fī qulūbil-mujrimīn(a).

Derfor la Vi det (spotten) i synderes hjerter

لَا يُؤْمِنُوْنَ بِهٖ وَقَدْ خَلَتْ سُنَّةُ الْاَوَّلِيْنَ

lā yu'minūna bihī wa qad khalat sunnatul-awwalīn(a).

de tror ikke på den (Koranen) selv om Allahs omskjærelse har gått videre til tidligere mennesker.

وَلَوْ فَتَحْنَا عَلَيْهِمْ بَابًا مِّنَ السَّمَاۤءِ فَظَلُّوْا فِيْهِ يَعْرُجُوْنَۙ

wa lau fataḥnā ‘alaihim bābam minas-samā'i fa ẓallū fīhi ya‘rujūn(a).

Og hvis Vi åpner en av himmelens dører for dem, så fortsetter de å stige opp til den,

لَقَالُوْٓا اِنَّمَا سُكِّرَتْ اَبْصَارُنَا بَلْ نَحْنُ قَوْمٌ مَّسْحُوْرُوْنَ ࣖ

laqālū innamā sukkirat abṣārunā bal naḥnu qaumum masḥūrūn(a).

selvfølgelig sa de: «Sannelig, synet vårt er tåkete, faktisk er det vi som er påvirket av magi.»

وَلَقَدْ جَعَلْنَا فِى السَّمَاۤءِ بُرُوْجًا وَّزَيَّنّٰهَا لِلنّٰظِرِيْنَۙ

wa laqad ja‘alnā fis-samā'i burūjaw wa zayyannāhā lin-nāẓirīn(a).

Og sannelig, Vi har skapt stjernehoper på himmelen og fått dem til å virke vakre for dem som ser på dem.

وَحَفِظْنٰهَا مِنْ كُلِّ شَيْطٰنٍ رَّجِيْمٍۙ

wa ḥafiẓnāhā min kulli syaiṭānir rajīm(in).

og Vi vokter det fra enhver forbannet (problem)djevel,

اِلَّا مَنِ اسْتَرَقَ السَّمْعَ فَاَتْبَعَهٗ شِهَابٌ مُّبِيْنٌ

illā manistaraqas-sam‘a fa atba‘ahū syihābum mubīn(un).

unntatt (satan) som stjeler (nyheter) som kan høres (fra engler) og deretter blir jaget av et utbrudd av klar ild.

وَالْاَرْضَ مَدَدْنٰهَا وَاَلْقَيْنَا فِيْهَا رَوَاسِيَ وَاَنْۢبَتْنَا فِيْهَا مِنْ كُلِّ شَيْءٍ مَّوْزُوْنٍ

wal-arḍa madadnāhā wa alqainā fīhā rawāsiya wa ambatnā fīhā min kulli syai'im mauzūn(in).

Og Vi spredte jorden ut og plantet fjell på den, og Vi grodde der alt etter dets størrelse.

وَجَعَلْنَا لَكُمْ فِيْهَا مَعَايِشَ وَمَنْ لَّسْتُمْ لَهٗ بِرٰزِقِيْنَ

wa ja‘alnā lakum fīhā ma‘āyisya wa mal lastum lahū birāziqīn(a).

Og Vi har skapt livskilder i dem for deres behov, og (Vi har også skapt) skapninger hvis næring dere ikke er.

وَاِنْ مِّنْ شَيْءٍ اِلَّا عِنْدَنَا خَزَاۤىِٕنُهٗ وَمَا نُنَزِّلُهٗٓ اِلَّا بِقَدَرٍ مَّعْلُوْمٍ

wa im min syai'in illā ‘indanā khazā'inuhū wa mā nunazziluhū illā biqadarim ma‘lūm(un).

Og det finnes ikke noe som ikke har dets skatter hos Oss. Vi sender det ikke ned uten et kjent mål.

وَاَرْسَلْنَا الرِّيٰحَ لَوَاقِحَ فَاَنْزَلْنَا مِنَ السَّمَاۤءِ مَاۤءً فَاَسْقَيْنٰكُمُوْهُۚ وَمَآ اَنْتُمْ لَهٗ بِخٰزِنِيْنَ

wa arsalnar-riyāḥa lawāqiha fa anzalnā minas-samā'i mā'an fa asqainākumūh(u), wa mā antum lahū bikhāzinīn(a).

Og Vi sender vindene til å formere seg, og Vi sender ned regn fra himmelen, så gir Vi dere vann med det, og det er ikke dere som samler det.

وَاِنَّا لَنَحْنُ نُحْيٖ وَنُمِيْتُ وَنَحْنُ الْوٰرِثُوْنَ

wa innā lanaḥnu nuḥyī wa numītu wa naḥnul-wāriṡūn(a).

Og sannelig, Vi er de som gir liv og forårsaker død, og Vi er de som arver.

وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَقْدِمِيْنَ مِنْكُمْ وَلَقَدْ عَلِمْنَا الْمُسْتَأْخِرِيْنَ

wa laqad ‘alimnal-mustaqdimīna minkum wa laqad ‘alimnal-musta'khirīn(a).

Og sannelig, Vi kjenner det første før dere, og Vi kjenner også det sistnevnte.

وَاِنَّ رَبَّكَ هُوَ يَحْشُرُهُمْۗ اِنَّهٗ حَكِيْمٌ عَلِيْمٌ ࣖ

wa inna rabbaka huwa yaḥsyuruhum, innahū ḥakīmun ‘alīm(un).

Og sannelig, Herren deres, Han vil samle dem. Sannelig, Han er allvis, allvitende.

وَلَقَدْ خَلَقْنَا الْاِنْسَانَ مِنْ صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَاٍ مَّسْنُوْنٍۚ

wa laqad khalaqnal-insāna min ṣalṣālim min ḥama'im masnūn(in).

Og sannelig, Vi har skapt mennesket (Adam) av tørr leire fra svart gjørme som ble gitt form.

وَالْجَاۤنَّ خَلَقْنٰهُ مِنْ قَبْلُ مِنْ نَّارِ السَّمُوْمِ

wal-jānna khalaqnāhu min qablu min nāris-samūm(i).

Og Vi skapte djinnene før (Adam) av en svært varm ild.

وَاِذْ قَالَ رَبُّكَ لِلْمَلٰۤىِٕكَةِ اِنِّيْ خَالِقٌۢ بَشَرًا مِّنْ صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَاٍ مَّسْنُوْنٍۚ

wa iż qāla rabbuka lil-malā'ikati innī khāliqum basyaram min ṣalṣālim min ḥama'im masnūn(in).

Og (husk), da Herren deres sa til englene: «Sannelig, jeg vil skape et menneske av tørr leire fra svart gjørme som har fått form.»

فَاِذَا سَوَّيْتُهٗ وَنَفَخْتُ فِيْهِ مِنْ رُّوْحِيْ فَقَعُوْا لَهٗ سٰجِدِيْنَ

fa iżā sawwaituhū wa nafakhtu fīhi mir rūḥī fa qa‘ū lahū sājidīn(a).

Så når jeg har fullført (begivenheten) og pustet min ånd (skapelsen) inn i den, da bøy deg ned for den ved å kaste deg ned.»

فَسَجَدَ الْمَلٰۤىِٕكَةُ كُلُّهُمْ اَجْمَعُوْنَۙ

fa sajadal-malā'ikatu kulluhum ajma‘ūn(a).

Så bøyde englene seg alle sammen,

اِلَّآ اِبْلِيْسَۗ اَبٰىٓ اَنْ يَّكُوْنَ مَعَ السّٰجِدِيْنَ

illā iblīs(a), abā ay yakūna ma‘as-sājidīn(a).

unntatt Djevelen. Han var motvillig til å slutte seg til (englene) som kastet seg ned.

قَالَ يٰٓاِبْلِيْسُ مَا لَكَ اَلَّا تَكُوْنَ مَعَ السّٰجِدِيْنَ

qāla yā iblīsu mā laka allā takūna ma‘as-sājidīn(a).

Han (Allah) sa: «Å Satan! Hvorfor faller du ikke ned sammen med dem?»

قَالَ لَمْ اَكُنْ لِّاَسْجُدَ لِبَشَرٍ خَلَقْتَهٗ مِنْ صَلْصَالٍ مِّنْ حَمَاٍ مَّسْنُوْنٍ

qāla lam akul li'asjuda libasyarin khalaqtahū min ṣalṣālim min ḥama'im masnūn(in).

Han (Iblis) sa: «Jeg vil aldri bøye meg for mennesket som du har skapt av tørr leire fra svart gjørme som ble gitt form.»

قَالَ فَاخْرُجْ مِنْهَا فَاِنَّكَ رَجِيْمٌۙ

qāla fakhruj minhā fa innaka rajīm(un).

Han (Allah) sa: «Gå da ut av Paradis, for dere er forbannet.»

وَّاِنَّ عَلَيْكَ اللَّعْنَةَ اِلٰى يَوْمِ الدِّيْنِ

wa inna ‘alaikal-la‘nata ilā yaumid-dīn(i).

og sannelig skal forbannelsen forbli over deg til oppstandelsens dag.»

قَالَ رَبِّ فَاَنْظِرْنِيْٓ اِلٰى يَوْمِ يُبْعَثُوْنَ

qāla rabbi fa anẓirnī ilā yaumi yub‘aṡūn(a).

Han (djevelen) sa: «Å, min Herre, (hvis det er slik) så gi meg en utsettelse til den dagen (menneskene) gjenoppstår.»

قَالَ فَاِنَّكَ مِنَ الْمُنْظَرِيْنَۙ

qāla fa innaka minal-munẓarīn(a).

Allah sier: «(Greit) da er du sannelig blant dem som har fått utsettelse,

اِلٰى يَوْمِ الْوَقْتِ الْمَعْلُوْمِ

ilā yaumil-waqtil-ma‘lūm(i).

inntil den fastsatte dagen (dommedag).»

قَالَ رَبِّ بِمَآ اَغْوَيْتَنِيْ لَاُزَيِّنَنَّ لَهُمْ فِى الْاَرْضِ وَلَاُغْوِيَنَّهُمْ اَجْمَعِيْنَۙ

qāla rabbi bimā agwaitanī la'uzayyinanna lahum fil-arḍi wa la'ugwiyannahum ajma‘īn(a).

Han (Satan) sa: «Min Herre, fordi Du har dømt meg vill, vil jeg visselig gjøre (ondskap) tiltrekkende for dem på jorden, og jeg vil føre dem alle vill,

اِلَّا عِبَادَكَ مِنْهُمُ الْمُخْلَصِيْنَ

illā ‘ibādaka minhumul-mukhlaṣīn(a).

unntatt dine tjenere som er utvalgt blant dem.

قَالَ هٰذَا صِرَاطٌ عَلَيَّ مُسْتَقِيْمٌ

qāla hāżā ṣirāṭun ‘alayya mustaqīm(un).

Han (Allah) sa: «Dette er den rette veien (som fører) til meg.»

اِنَّ عِبَادِيْ لَيْسَ لَكَ عَلَيْهِمْ سُلْطٰنٌ اِلَّا مَنِ اتَّبَعَكَ مِنَ الْغَاوِيْنَ

inna ‘ibādī laisa laka ‘alaihim sulṭānun illā manittaba‘aka minal-gāwīn(a).

Sannelig, du (Iblis) har ingen makt over Mine tjenere, bortsett fra de som følger deg, nemlig de som er på villspor.

وَاِنَّ جَهَنَّمَ لَمَوْعِدُهُمْ اَجْمَعِيْنَۙ

wa inna jahannama lamau‘iduhum ajma‘īn(a).

Og sannelig, helvete er virkelig (stedet) som er blitt lovet til dem alle (djevelens tilhengere).

لَهَا سَبْعَةُ اَبْوَابٍۗ لِكُلِّ بَابٍ مِّنْهُمْ جُزْءٌ مَّقْسُوْمٌ ࣖ

lahā sab‘atu abwāb(in), likulli bābim minhum juz'um maqsūm(un).

(Helvete) har sju dører. Hver dør (er blitt tildelt) en bestemt gruppe av dem.

اِنَّ الْمُتَّقِيْنَ فِيْ جَنّٰتٍ وَّعُيُوْنٍۗ

innal-muttaqīna fī jannātiw wa ‘uyūn(in).

Sannelig, de fromme vil være i hager og kilder.

اُدْخُلُوْهَا بِسَلٰمٍ اٰمِنِيْنَ

udkhulūhā bisalāmin āminīn(a).

(Allah sier): «Gå inn i fred og sikkerhet.»

وَنَزَعْنَا مَا فِيْ صُدُوْرِهِمْ مِّنْ غِلٍّ اِخْوَانًا عَلٰى سُرُرٍ مُّتَقٰبِلِيْنَ

wa naza‘nā mā fī ṣudūrihim min gillin ikhwānan ‘alā sururim mutaqābilīn(a).

Og Vi fjernet all bitterhet fra hjertene deres; de følte seg som brødre, sittende ansikt til ansikt på sofaen.

لَا يَمَسُّهُمْ فِيْهَا نَصَبٌ وَّمَا هُمْ مِّنْهَا بِمُخْرَجِيْنَ

lā yamassuhum fīhā naṣabuw wa mā hum minhā bimukhrajīn(a).

De føler seg ikke slitne i det, og de vil ikke bli fjernet fra det.

۞ نَبِّئْ عِبَادِيْٓ اَنِّيْٓ اَنَا الْغَفُوْرُ الرَّحِيْمُۙ

nabbi' ‘ibādī annī anal-gafūrur-raḥīm(u).

Si til mine tjenere at jeg er den mest tilgivende, den mest barmhjertige,

وَاَنَّ عَذَابِيْ هُوَ الْعَذَابُ الْاَلِيْمُ

wa anna ‘ażābī huwal-‘ażābul-alīm(u).

og sannelig er Min straff en svært smertefull straff.

وَنَبِّئْهُمْ عَنْ ضَيْفِ اِبْرٰهِيْمَۘ

wa nabbi'hum ‘an ḍaifi ibrāhīm(a).

Og informer (Muhammed) dem om Ibrahims gjest (engel).

اِذْ دَخَلُوْا عَلَيْهِ فَقَالُوْا سَلٰمًاۗ قَالَ اِنَّا مِنْكُمْ وَجِلُوْنَ

iż dakhalū ‘alaihi fa qālū salāmā(n), qāla innā minkum wajilūn(a).

Da de kom inn på stedet, sa de: «Vær hilset.» Han (Ibrahim) sa: «Vi er virkelig redde for dere.»

قَالُوْا لَا تَوْجَلْ اِنَّا نُبَشِّرُكَ بِغُلٰمٍ عَلِيْمٍ

qālū lā taujal innā nubasysyiruka bigulāmin ‘alīm(in).

(De) sa: «Vær ikke redd, sannelig, vi forkynner deg gode nyheter om (fødselen av en) sønn (som vil bli) en klok mann (Isak).»

قَالَ اَبَشَّرْتُمُوْنِيْ عَلٰٓى اَنْ مَّسَّنِيَ الْكِبَرُ فَبِمَ تُبَشِّرُوْنَ

qāla abasysyartumūnī ‘alā am massaniyal-kibaru fa bima tubasysyirūn(a).

Han (Ibrahim) sa: «Er det sant at du ga meg gode nyheter selv om jeg var gammel, og på hvilken måte ga du meg de (gode nyhetene)?»

قَالُوْا بَشَّرْنٰكَ بِالْحَقِّ فَلَا تَكُنْ مِّنَ الْقٰنِطِيْنَ

qālū basysyarnāka bil-ḥaqqi falā takum minal-qāniṭīn(a).

(De) svarte: «Vi forkynner dere det gode budskap på riktig måte, så vær ikke blant dem som fortviler.»

قَالَ وَمَنْ يَّقْنَطُ مِنْ رَّحْمَةِ رَبِّهٖٓ اِلَّا الضَّاۤلُّوْنَ

qāla wa may yaqnaṭu mir raḥmati rabbihī illaḍ-ḍāllūn(a).

Han (Ibrahim) sa: «Ingen fortviler over sin Herres nåde, bortsett fra de som farer vill.»

قَالَ فَمَا خَطْبُكُمْ اَيُّهَا الْمُرْسَلُوْنَ

qāla famā khaṭbukum ayyuhal-mursalūn(a).

Han (Ibrahim) sa: «Hva er deres viktigste oppgave, sendebud?»

قَالُوْٓا اِنَّآ اُرْسِلْنَآ اِلٰى قَوْمٍ مُّجْرِمِيْنَۙ

qālū innā ursilnā ilā qaumim mujrimīn(a).

(De) svarte: «Sannelig, vi ble sendt til et syndig folk,

اِلَّآ اٰلَ لُوْطٍۗ اِنَّا لَمُنَجُّوْهُمْ اَجْمَعِيْنَۙ

illā āla lūṭ(in), innā lamunajjūhum ajma‘īn(a).

bortsett fra Luts tilhengere. Sannelig, vi skal redde dem alle,

اِلَّا امْرَاَتَهٗ قَدَّرْنَآ اِنَّهَا لَمِنَ الْغٰبِرِيْنَ ࣖ

illamra'atahū qaddarnā innahā laminal-gābirīn(a).

Med unntak av hans kone, har Vi bestemt at hun er en av dem som er igjen (sammen med de andre vantro).»

فَلَمَّا جَاۤءَ اٰلَ لُوْطِ ِۨالْمُرْسَلُوْنَۙ

falammā jā'a āla lūṭinil-mursalūn(a).

Så da budbringeren kom til Luts tilhengere,

قَالَ اِنَّكُمْ قَوْمٌ مُّنْكَرُوْنَ

qāla innakum qaumum munkarūn(a).

Han (Lut) sa: «Du er sannelig noen vi ikke kjenner.»

قَالُوْا بَلْ جِئْنٰكَ بِمَا كَانُوْا فِيْهِ يَمْتَرُوْنَ

qālū bal ji'nāka bimā kānū fīhi yamtarūn(a).

(Sendebudene) svarte: «Vi har faktisk kommet til dere og brakt den straffen de alltid har fornektet.»

وَاَتَيْنٰكَ بِالْحَقِّ وَاِنَّا لَصٰدِقُوْنَ

wa ataināka bil-ḥaqqi wa innā laṣādiqūn(a).

Og vi kommer til deg med sannheten, og sannelig, vi er de sannferdige menneskene.

فَاَسْرِ بِاَهْلِكَ بِقِطْعٍ مِّنَ الَّيْلِ وَاتَّبِعْ اَدْبَارَهُمْ وَلَا يَلْتَفِتْ مِنْكُمْ اَحَدٌ وَّامْضُوْا حَيْثُ تُؤْمَرُوْنَ

fa asri bi'ahlika biqiṭ‘im minal-laili wattabi‘ adbārahum wa lā yaltafit minkum aḥaduw wamḍū ḥaiṡu tu'marūn(a).

Så gå ut med familien din på slutten av kvelden, og følg dem bak. La ingen av dere se seg tilbake, og fortsett reisen til det stedet dere ble befalt å dra.»

وَقَضَيْنَآ اِلَيْهِ ذٰلِكَ الْاَمْرَ اَنَّ دَابِرَ هٰٓؤُلَاۤءِ مَقْطُوْعٌ مُّصْبِحِيْنَ

wa qaḍainā ilaihi żālikal-amra anna dābira hā'ulā'i maqṭū‘um muṣbiḥīn(a).

Og Vi bestemte for ham (Lut) at de skulle bli fullstendig utslettet ved daggry.

وَجَاۤءَ اَهْلُ الْمَدِيْنَةِ يَسْتَبْشِرُوْنَ

wa jā'a ahlul-madīnati yastabsyirūn(a).

Og byens folk kom (til Luts hus) med glede (på grunn av gjestens ankomst).

قَالَ اِنَّ هٰٓؤُلَاۤءِ ضَيْفِيْ فَلَا تَفْضَحُوْنِۙ

qāla inna hā'ulā'i ḍaifī falā tafḍaḥūn(i).

Han (Lut) sa: «Sannelig, de er mine gjester; så ikke vanær meg,

وَاتَّقُوا اللّٰهَ وَلَا تُخْزُوْنِ

wattaqullāha wa lā tukhzūn(i).

Og frykt Allah og fornærme meg ikke.»

قَالُوْٓا اَوَلَمْ نَنْهَكَ عَنِ الْعٰلَمِيْنَ

qālū awalam nanhaka ‘anil-‘ālamīn(a).

(De) sa: «Forbød vi dere ikke å (beskytte) mennesker?»

قَالَ هٰٓؤُلَاۤءِ بَنٰتِيْٓ اِنْ كُنْتُمْ فٰعِلِيْنَۗ

qāla hā'ulā'i banātī in kuntum fā‘ilīn(a).

Han (Lut) sa: «Dette er døtrene til mitt (land) (gift dere med dem), hvis dere ønsker det.»

لَعَمْرُكَ اِنَّهُمْ لَفِيْ سَكْرَتِهِمْ يَعْمَهُوْنَ

la‘amruka innahum lafī sakratihim ya‘mahūn(a).

(Allah sa): «Ved din alder (Muhammed) er de sannelig forvirret av drukkenskap (villedelse).»

فَاَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُشْرِقِيْنَۙ

fa akhażathumuṣ-ṣaiḥatu musyriqīn(a).

Så ble de ødelagt av en høy tordenlyd, idet solen var i ferd med å stå opp.

فَجَعَلْنَا عَالِيَهَا سَافِلَهَا وَاَمْطَرْنَا عَلَيْهِمْ حِجَارَةً مِّنْ سِجِّيْلٍ

fa ja‘alnā ‘āliyahā sāfilahā wa amṭarnā ‘alaihim ḥijāratam min sijjīl(in).

Så snudde Vi (landet) på hodet og overøste dem med steiner fra den harde jorden.

اِنَّ فِيْ ذٰلِكَ لَاٰيٰتٍ لِّلْمُتَوَسِّمِيْنَۙ

inna fī żālika la'āyātil lil-mutawassimīn(a).

Sannelig, i dette er det tegn (på Allahs makt) for de som gir akt på tegnene,

وَاِنَّهَا لَبِسَبِيْلٍ مُّقِيْمٍ

wa innahā labisabīlim muqīm(in).

og faktisk ligger (landet) på en vei som fortsatt (reises av mennesker).

اِنَّ فِيْ ذٰلِكَ لَاٰيَةً لِّلْمُؤْمِنِيْنَۗ

inna fī żālika la'āyatal lil-mu'minīn(a).

Sannelig, i dette er det et tegn (på Allahs makt) for de troende.

وَاِنْ كَانَ اَصْحٰبُ الْاَيْكَةِ لَظٰلِمِيْنَۙ

wa in kāna aṣḥābul-aikati laẓālimīn(a).

Og sannelig er folket i Aikah et urettferdig folk.

فَانْتَقَمْنَا مِنْهُمْۘ وَاِنَّهُمَا لَبِاِمَامٍ مُّبِيْنٍۗ ࣖ

fantaqamnā minhum, wa innahumā labi'imāmim mubīn(in).

Så Vi ødela dem. Og faktisk ligger de to (landene) langs én hovedvei.

وَلَقَدْ كَذَّبَ اَصْحٰبُ الْحِجْرِ الْمُرْسَلِيْنَۙ

wa laqad każżaba aṣḥābul-ḥijril-mursalīn(a).

Og sannelig har folket i Hijr-landet fullstendig løyet til (sine) sendebud,

وَاٰتَيْنٰهُمْ اٰيٰتِنَا فَكَانُوْا عَنْهَا مُعْرِضِيْنَۙ

wa ātaināhum āyātinā fa kānū ‘anhā mu‘riḍīn(a).

og Vi har brakt dem Våre tegn (av makt), men de vender seg alltid bort fra dem,

وَكَانُوْا يَنْحِتُوْنَ مِنَ الْجِبَالِ بُيُوْتًا اٰمِنِيْنَ

wa kānū yanḥitūna minal-jibāli buyūtan āminīn(a).

og de hugget hus ut av stein, (som de bodde i) med en følelse av trygghet.

فَاَخَذَتْهُمُ الصَّيْحَةُ مُصْبِحِيْنَۙ

fa akhażathumuṣ-ṣaiḥatu muṣbiḥīn(a).

Så ble de ødelagt av en høy lyd som tordnet om morgenen,

فَمَآ اَغْنٰى عَنْهُمْ مَّا كَانُوْا يَكْسِبُوْنَۗ

famā agnā ‘anhum mā kānū yaksibūn(a).

slik at det de har arbeidet for er nytteløst for dem.

وَمَا خَلَقْنَا السَّمٰوٰتِ وَالْاَرْضَ وَمَا بَيْنَهُمَآ اِلَّا بِالْحَقِّۗ وَاِنَّ السَّاعَةَ لَاٰتِيَةٌ فَاصْفَحِ الصَّفْحَ الْجَمِيْلَ

wa mā khalaqnas-samāwāti wal-arḍa wa mā bainahumā illā bil-ḥaqq(i), wa innas-sā‘ata la'ātiyatun faṣfaḥiṣ-ṣafḥal-jamīl(a).

Og Vi skapte ikke himlene og jorden og det som er mellom dem, uten med sannhet. Og sannelig, apokalypsen vil komme, så tilgi (dem) på en god måte.

اِنَّ رَبَّكَ هُوَ الْخَلّٰقُ الْعَلِيْمُ

inna rabbaka huwal-khallāqul-‘alīm(u).

Sannelig, Herren deres, Han er den Allskapende, den Allvitende.

وَلَقَدْ اٰتَيْنٰكَ سَبْعًا مِّنَ الْمَثَانِيْ وَالْقُرْاٰنَ الْعَظِيْمَ

wa laqad ātaināka sab‘am minal-maṡānī wal-qur'ānal-‘aẓīm(a).

Og sannelig, Vi har gitt dere sju (vers) som blir (resitert) gjentatte ganger, og den store Koranen.

لَا تَمُدَّنَّ عَيْنَيْكَ اِلٰى مَا مَتَّعْنَا بِهٖٓ اَزْوَاجًا مِّنْهُمْ وَلَا تَحْزَنْ عَلَيْهِمْ وَاخْفِضْ جَنَاحَكَ لِلْمُؤْمِنِيْنَ

lā tamuddanna ‘ainaika ilā mā matta‘nā bihī azwājam minhum wa lā taḥzan ‘alaihim wakhfiḍ janāḥaka lil-mu'minīn(a).

Vend aldri blikket mot livets gleder som Vi har gitt noen av dem (de vantro), og vær ikke triste overfor dem, men vær ydmyke overfor de troende.

وَقُلْ اِنِّيْٓ اَنَا النَّذِيْرُ الْمُبِيْنُۚ

wa qul innī anan-nażīrul-mubīn(u).

Og si (Muhammed): «Sannelig, jeg er en klar advarer.»

كَمَآ اَنْزَلْنَا عَلَى الْمُقْتَسِمِيْنَۙ

kamā anzalnā ‘alal-muqtasimīn(a).

Som (Vi har advart), har Vi sendt (straffen) over de som diskriminerer (i Allahs bok),

الَّذِيْنَ جَعَلُوا الْقُرْاٰنَ عِضِيْنَ

allażīna ja‘alul-qur'āna ‘iḍīn(a).

(nemlig) de som har splittet Koranen.

فَوَرَبِّكَ لَنَسْـَٔلَنَّهُمْ اَجْمَعِيْنَۙ

fa wa rabbika lanas'alannahum ajma‘īn(a).

Så ved din Herre, Vi vil visselig stille spørsmål ved dem alle,

عَمَّا كَانُوْا يَعْمَلُوْنَ

‘ammā kānū ya‘malūn(a).

om hva de har gjort før.

فَاصْدَعْ بِمَا تُؤْمَرُ وَاَعْرِضْ عَنِ الْمُشْرِكِيْنَ

faṣda‘ bimā tu'maru wa a‘riḍ ‘anil-musyrikīn(a).

Så overbring (Muhammed) åpent alt som er befalt (til dere) og vend dere bort fra polyteistene.

اِنَّا كَفَيْنٰكَ الْمُسْتَهْزِءِيْنَۙ

innā kafainākal-mustahzi'īn(a).

Sannelig, Vi beskytter deg (Muhammed) fra (ondskapen til) de som gjør narr av (deg),

الَّذِيْنَ يَجْعَلُوْنَ مَعَ اللّٰهِ اِلٰهًا اٰخَرَۚ فَسَوْفَ يَعْلَمُوْنَ

allażīna yaj‘alūna ma‘allāhi ilāhan ākhar(a), fa saufa ya‘lamūn(a).

(nemlig) de som tror at det finnes en annen gud enn Allah; de vil snart få vite (konsekvensene).

وَلَقَدْ نَعْلَمُ اَنَّكَ يَضِيْقُ صَدْرُكَ بِمَا يَقُوْلُوْنَۙ

wa laqad na‘lamu annaka yaḍīqu ṣadruka bimā yaqūlūn(a).

Og sannelig, Vi vet at brystet ditt er sammensnøret på grunn av det de sier.

فَسَبِّحْ بِحَمْدِ رَبِّكَ وَكُنْ مِّنَ السّٰجِدِيْنَۙ

fa sabbiḥ biḥamdi rabbika wa kum minas-sājidīn(a).

Så herliggjør deg selv ved å prise din Herre og vær blant dem som kaster seg ned (bønner),

وَاعْبُدْ رَبَّكَ حَتّٰى يَأْتِيَكَ الْيَقِيْنُ ࣖࣖ

wa‘bud rabbaka ḥattā ya'tiyakal-yaqīn(u).

Og tilbe Herren deres inntil dere blir overgitt til visshet (døden).