Q.S Al-Muddaththir (اَلْمُدَّثِّر) - 56 Antall vers

يٰٓاَيُّهَا الْمُدَّثِّرُۙ

yā ayyuhal-muddaṡṡir(u).

Å, en som er tildekket (tildekket)!

قُمْ فَاَنْذِرْۖ

qum fa'anżir.

våkn opp, og gi en advarsel!

وَرَبَّكَ فَكَبِّرْۖ

wa rabbaka fakabbir.

og ære din Herre,

وَثِيَابَكَ فَطَهِّرْۖ

wa ṡiyābaka faṭahhir.

og vask klærne dine,

وَالرُّجْزَ فَاهْجُرْۖ

war-rujza fahjur.

og forlat alt ondt (handlinger),

وَلَا تَمْنُنْ تَسْتَكْثِرُۖ

wa lā tamnun tastakṡir(u).

og gi ikke (Muhammed) (med den hensikt å) få mer (til gjengjeld).

وَلِرَبِّكَ فَاصْبِرْۗ

wa lirabbika faṣbir.

Og for din Herres skyld, vær tålmodig.

فَاِذَا نُقِرَ فِى النَّاقُوْرِۙ

fa iżā nuqira fin-nāqūr(i).

Så når trompeten blåses,

فَذٰلِكَ يَوْمَىِٕذٍ يَّوْمٌ عَسِيْرٌۙ

fa żālika yauma'iżiy yaumun ‘asīr(un).

så det var en veldig vanskelig dag,

عَلَى الْكٰفِرِيْنَ غَيْرُ يَسِيْرٍ

‘alal-kāfirīna gairu yasīr(in).

for ikke-troende er det ikke lett.

ذَرْنِيْ وَمَنْ خَلَقْتُ وَحِيْدًاۙ

Żarnī wa man khalaqtu waḥīdā(n).

La meg (handle) mot den jeg selv har skapt,

وَّجَعَلْتُ لَهٗ مَالًا مَّمْدُوْدًاۙ

wa ja‘altu lahū mālam mamdūdā(n).

og jeg gir deg rikelig med rikdom,

وَّبَنِيْنَ شُهُوْدًاۙ

wa banīna syuhūdā(n).

og barna som alltid er med ham,

وَّمَهَّدْتُّ لَهٗ تَمْهِيْدًاۙ

wa mahhattu lahū tamhīdā(n).

og jeg gir deg det bredest mulige rommet (i livet).

ثُمَّ يَطْمَعُ اَنْ اَزِيْدَۙ

Ṡumma yaṭma‘u an azīd(a).

Så ville han virkelig at jeg skulle legge til noe.

كَلَّاۗ اِنَّهٗ كَانَ لِاٰيٰتِنَا عَنِيْدًاۗ

kallā, innahū kāna li'āyātinā ‘anīdā(n).

Kan ikke! Sannelig, han har motarbeidet Våre vers (Koranen).

سَاُرْهِقُهٗ صَعُوْدًاۗ

sa'urhiquhū ṣa‘ūdā(n).

Jeg vil tynge ham med en slitsom klatring.

اِنَّهٗ فَكَّرَ وَقَدَّرَۙ

innahū fakkara wa qaddar(a).

Han har sannelig tenkt på og bestemt seg for (hva han bestemte seg for),

فَقُتِلَ كَيْفَ قَدَّرَۙ

faqutila kaifa qaddar(a).

Ve ham da! Hvordan avgjør han det?

ثُمَّ قُتِلَ كَيْفَ قَدَّرَۙ

Ṡumma qutila kaifa qaddar(a).

Ve ham igjen! Hvordan avgjør han det?

ثُمَّ نَظَرَۙ

Ṡumma naẓar(a).

Så tenkte han (grublet),

ثُمَّ عَبَسَ وَبَسَرَۙ

Ṡumma ‘abasa wa basar(a).

så så sur og mutt ut,

ثُمَّ اَدْبَرَ وَاسْتَكْبَرَۙ

Ṡumma adbara wastakbar(a).

så vendte han seg bort (fra sannheten) og skrøt,

فَقَالَ اِنْ هٰذَآ اِلَّا سِحْرٌ يُّؤْثَرُۙ

faqāla in hāżā illā siḥruy yu'ṡar(u).

Så sa han: «Dette (Koranen) er kun magi lært (fra oldtidens mennesker).»

اِنْ هٰذَآ اِلَّا قَوْلُ الْبَشَرِۗ

in hāżā illā qaulul-basyar(i).

Dette er bare menneskelige ord.»

سَاُصْلِيْهِ سَقَرَ

sa'uṣlīhi saqar(a).

Senere vil jeg sette ham i (helvete) Saqar,

وَمَآ اَدْرٰىكَ مَا سَقَرُۗ

wa mā adrāka mā saqar(a).

og vet du hva (helvete) Saqar er?

لَا تُبْقِيْ وَلَا تَذَرُۚ

lā tubqī wa lā tażar(u).

Han (Saqar) forlater ikke eller gir slipp,

لَوَّاحَةٌ لِّلْبَشَرِۚ

lawwāḥatul lil-basyar(i).

som brenner menneskehud.

عَلَيْهَا تِسْعَةَ عَشَرَۗ

‘alaihā tis‘ata ‘asyar(a).

Over ham er det nitten (skytsengler).

وَمَا جَعَلْنَآ اَصْحٰبَ النَّارِ اِلَّا مَلٰۤىِٕكَةً ۖوَّمَا جَعَلْنَا عِدَّتَهُمْ اِلَّا فِتْنَةً لِّلَّذِيْنَ كَفَرُوْاۙ لِيَسْتَيْقِنَ الَّذِيْنَ اُوْتُوا الْكِتٰبَ وَيَزْدَادَ الَّذِيْنَ اٰمَنُوْٓا اِيْمَانًا وَّلَا يَرْتَابَ الَّذِيْنَ اُوْتُوا الْكِتٰبَ وَالْمُؤْمِنُوْنَۙ وَلِيَقُوْلَ الَّذِيْنَ فِيْ قُلُوْبِهِمْ مَّرَضٌ وَّالْكٰفِرُوْنَ مَاذَآ اَرَادَ اللّٰهُ بِهٰذَا مَثَلًاۗ كَذٰلِكَ يُضِلُّ اللّٰهُ مَنْ يَّشَاۤءُ وَيَهْدِيْ مَنْ يَّشَاۤءُۗ وَمَا يَعْلَمُ جُنُوْدَ رَبِّكَ اِلَّا هُوَۗ وَمَا هِيَ اِلَّا ذِكْرٰى لِلْبَشَرِ ࣖ

wa mā ja‘alnā aṣḥāban-nāri illā malā'ikah(tan), wa mā ja‘alnā ‘iddatahum illā fitnatal lil-lażīna kafarū, liyastaiqinal-lażīna ūtul-kitāba wa yazdādal-lażīna āmanū īmānaw wa lā yartābal-lażīna ūtul-kitāba wal-mu'minūn(a), wa liyaqūlal-lażīna fī qulūbihim maraḍuw wal-kāfirūna māżā arādallāhu bihāżā maṡalā(n), każālika yuḍillullāhu may yasyā'u wa yahdī may yasyā'(u), wa mā ya‘lamu junūda rabbika illā huw(a), wa mā hiya illā żikrā lil-basyar(i).

Og Vi har gjort helvetes voktere til engler, og Vi bestemte deres antall kun som en prøvelse for de vantro, slik at de som får Boken kan bli overbevist, slik at de som tror vil øke i tro, slik at de som får Boken og de troende ikke vil tvile, og slik at de i hvis hjerter det er sykdom og de som ikke tror (sier): «Hva vil Allah med dette (tallet) som et eksempel?» Slik lar Allah dem Han vil fare vill, og leder dem Han vil vill. Og ingen kjenner Herrens hær utenom Han selv. Og Saqar er ikke annet enn en advarsel til menneskene.

كَلَّا وَالْقَمَرِۙ

kallā wal-qamar(i).

Nei! Ved månen,

وَالَّيْلِ اِذْ اَدْبَرَۙ

wal-laili iż adbar(a).

og om natten når den har gått over,

وَالصُّبْحِ اِذَآ اَسْفَرَۙ

waṣ-ṣubḥi iżā asfar(a).

og ved daggry når det begynner å bli lyst,

اِنَّهَا لَاِحْدَى الْكُبَرِۙ

innahā la'iḥdal-kubar(i).

faktisk er (Saqar) en av de aller store (katastrofene),

نَذِيْرًا لِّلْبَشَرِۙ

nażīral lil-basyar(i).

som en advarsel til menneskeheten,

لِمَنْ شَاۤءَ مِنْكُمْ اَنْ يَّتَقَدَّمَ اَوْ يَتَاَخَّرَۗ

liman syā'a minkum ay yataqaddama au yata'akhkhar(a).

(nemlig) for de blant dere som ønsker å rykke frem eller tilbake.

كُلُّ نَفْسٍۢ بِمَا كَسَبَتْ رَهِيْنَةٌۙ

kullu nafsim bimā kasabat rahīnah(tun).

Alle er ansvarlige for hva de har gjort,

اِلَّآ اَصْحٰبَ الْيَمِيْنِ ۛ

illā aṣḥābal-yamīn(i).

bortsett fra høyresiden,

فِيْ جَنّٰتٍ ۛ يَتَسَاۤءَلُوْنَۙ

fī jannātin - yatasā'alūn(a).

da de var i himmelen, spurte de hverandre:

عَنِ الْمُجْرِمِيْنَۙ

‘anil-mujrimīn(a).

om (tilstanden til) syndige mennesker,

مَا سَلَكَكُمْ فِيْ سَقَرَ

mā salakakum fī saqar(a).

"Hva fikk deg til å gå inn i (helvete) Saqar?"

قَالُوْا لَمْ نَكُ مِنَ الْمُصَلِّيْنَۙ

qālū lam naku minal-muṣallīn(a).

De svarte: «Før var vi ikke blant dem som utførte bønner,

وَلَمْ نَكُ نُطْعِمُ الْمِسْكِيْنَۙ

wa lam naku nuṭ‘imul-miskīn(a).

og vi gir heller ikke mat til de fattige,

وَكُنَّا نَخُوْضُ مَعَ الْخَاۤىِٕضِيْنَۙ

wa kunnā nakhūḍu ma‘al-khā'iḍīn(a).

vi pleide til og med å snakke (for forfengelighetens skyld) med folk som snakket om det,

وَكُنَّا نُكَذِّبُ بِيَوْمِ الدِّيْنِۙ

wa kunnā nukażżibu biyaumid-dīn(i).

og vi fornekter dommedag,

حَتّٰىٓ اَتٰىنَا الْيَقِيْنُۗ

Ḥattā atānal-yaqīn(u).

inntil døden kommer til oss.»

فَمَا تَنْفَعُهُمْ شَفَاعَةُ الشّٰفِعِيْنَۗ

famā tanfa‘uhum syafā‘atusy-syāfi‘īn(a).

Så forbønn (hjelp) fra de som går i forbønn er ikke lenger nyttig for dem.

فَمَا لَهُمْ عَنِ التَّذْكِرَةِ مُعْرِضِيْنَۙ

famā lahum ‘anit-tażkirati mu‘riḍīn(a).

Hvorfor vendte de (de vantro) seg da bort fra (Allahs) advarsel?

كَاَنَّهُمْ حُمُرٌ مُّسْتَنْفِرَةٌۙ

ka'annahum ḥumurum mustanfirah(tun).

som om de var ville esler som løp forferdet,

فَرَّتْ مِنْ قَسْوَرَةٍۗ

farrat min qaswarah(tin).

løpe fra løven.

بَلْ يُرِيْدُ كُلُّ امْرِئٍ مِّنْهُمْ اَنْ يُّؤْتٰى صُحُفًا مُّنَشَّرَةًۙ

bal yurīdu kullumri'im minhum ay yu'tā ṣuḥufam munasysyarah(tan).

Til og med hver av dem ønsker å få åpne sider (av boken).

كَلَّاۗ بَلْ لَّا يَخَافُوْنَ الْاٰخِرَةَۗ

kallā, bal lā yakhāfūnal-ākhirah(ta).

Nei! De er faktisk ikke redde for livet etter døden.

كَلَّآ اِنَّهٗ تَذْكِرَةٌ ۚ

kallā innahū tażkirah(tun).

Nei! Sannelig, den (Koranen) er en påminnelse.

فَمَنْ شَاۤءَ ذَكَرَهٗۗ

faman syā'a żakarah(ū).

Så den som vil det, skal selvsagt ta lærdom av det.

وَمَا يَذْكُرُوْنَ اِلَّآ اَنْ يَّشَاۤءَ اللّٰهُ ۗهُوَ اَهْلُ التَّقْوٰى وَاَهْلُ الْمَغْفِرَةِ ࣖ

wa mā yażkurūna illā ay yasyā'allāh(u), huwa ahlut-taqwā wa ahlul-magfirah(ti).

Og de vil ikke lære av den (Koranen) med mindre Allah vil det. Han er Gud som fortjener (oss) frykt og som har rett til å tilgi.